Hjelp - Strasbourg

Det ble spurt om adresser/navn på kontoen. Dette har jeg besvart her:

http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?p=20822#20822

Selv om det er lite trolig, så kan det jo hende vi får inn så mye penger at “Strasbourg-prosjektet” går overskudd. Et eventuelt overskudd vil gå til prosjekt som kombinerer juss/ytringsfrihet/barnevernskritikk.

Bloggerne som navngav politimannen ble anmeldt. Saken er nå henlagt. Dette er interessant, da det ligger tett opptil vår egen plakatsak.

Det er også tendensiøst at de som står opp mot det såkalte barnevernet blir dømt, mens andre i lignende situasjoner går fri.

Kilde 1 | Kilde 2 med sitatet under

Bloggerne navnga og beskyldte en av politimennene i Obiora-saken for drap. Nå er saken henlagt.
- Skuffende, mener Sør-Trøndelag politidistrikt.

- Vi har gått gjennom saken og besluttet at allmenne hensyn ikke krever påtale. Saken er nå formelt henlagt, sier politiinspektør Olav Sørby ved Gudbrandsdal politidistrikt.

- Er ulovlig

Denne avgjørelsen skuffer ledelsen i Sør-Trøndelag politidistrikt.

- Vi anmeldte dette for å få vurdert lovligheten av bloggerne sin virksomhet. Det har vi fått svar på. Men vi må si at vi som arbeidsgiver er litt skuffet over at det ikke ble mer reaksjon enn dette svaret, sier påtaleleder Harald Moholt ved Sør-Trøndelag politidistrikt.

Selv om ærekrenkelsessaken henlegges, mener Gudbrandsdal politidistrikt at bloggernes aktivitet er ulovlig, poengterer Moholt, som ikke tror det kommer noen klage på henleggelsen.

Ikke alle er enig i at det er ulovlig. En autoritet som Jon Bing har tidligere hevdet det motsatte.

Jusprofessor Jon Bing stiller seg uforstående til at politiet velger å anmelde en blogg.

– Det blir jo som å anmelde en dagbok, sier Bing til NTB.

Han kjenner ikke til at en blogg er domfelt tidligere.

Bing påpeker videre at ytringsfriheten står såpass sterkt at det skal mye til å domfelle innholdet i en meningsytring på et nettsted.

– Man har i utgangspunktet lov til å si hva man vil, uavhengig av hvor dumt det måtte være, men er det som ytres usant kan man dømmes for ærekrenkelser, sier Bing, som lurer på hva politiet ønsker å oppnå med anmeldelsen av bloggen:

– For avgjøre om dette dreier seg om ærekrenkelser vil domstolen stille det samme spørsmålet som etterforskerne allerede gjør: Hva er det som har skjedd i denne saken? Er utsagnene sanne eller usanne?

Kilde

Nettopp fri sannhetssøken beskyttes av Grunnloven § 100.

Litt diskusjon rundt  Obiora-saken finnes på RVB.

Dommen berører ytringsfrihet, presse, media, myndighetskritikk, opinionsdanning, muligheten til å informere om overgrep, etc etc. Det er vanskelig å gjøre nøyaktige konklusjoner med hensyn til samfunnsmessige konsekvenser. Omtrent enhver bruk av dommen vil være misbruk for å hindre ytringsfriheten.

Dommen angriper muligheten for å bruke bilde og navn på offentlige personer som kritiseres.

Media og lokaldemokratiet

Pressen kritiserer hele tiden offentlige personer som blir avbildet og navngitt. I følge dommen kan det virke som om hvis dette blir personlig (privat) slitsomt, så er det et angrep på privatlivet.

Jeg tror media vil ignorere hele dommen.

Myndighetene vil trolig kun hente frem dommen når det er enkeltpersoner eller forhatte grupper de vil kneble.

Konsekvensene er imidlertid helt umulig å forutse. Hvordan skal man f.eks stille seg til (sit. fra dommen s. 9):

Det offentliggjøres ingen personlige opplysninger av privat karakter på plakatene, ut over navnene under bildene. Etter rettens oppfatning får dette ikke avgjørende betydning for hvordan plakatene vurderes. Kritikken som formidles gjennom plakatene kommer som følge av arbeidet i barnevernet, men plakatene er gitt en form som gjør at Abel og Bangsund etter rettens oppfatning rammes personlig og som privatpersoner.

Problemet med dommerens argumentasjon, er at offentlige personer skal tåle offentlig kritikk. Media er stadig i slike situasjoner hvor de kritiserer offentlige personer med navn og bilde. Dette kan man altså angripe ved hjelp av dommerens uttalelser om hvor grensene skal gå.

Jeg vil tro at VG og Dagbladet ignorerer dommen. Men kan en enkel liten landsens avis kritisere barnefjernere eller f.eks en etterforskningsleder i politiet, etter denne dommen? Hvilken betydning kan det ha for lokaldemokrati om den lokale makten gjør et stort nummer av dommen?

Myndighetskritikk

Myndighetskritikk er helt nødvendig for friheten. Derfor er det en selvfølge i såkalte frie land, de mest demokratiske landene, at man kan kritisere utøvere av makt på alle nivå.

I kritisere makten har i hele den demokratiske periode vert å kritisere mennesker
som utøver makt og press på individ og familier.

Sitat fra dommen s. 9:

“Slik retten ser det er det en direkte kobling mellom tekst og bilde, ved at teksten knyttes opp mot den personen man ser på bildet. Dette innebærer at kritikken og ordlyden på plakatene knyttes direkte til personene på bildet, henholdsvis Abel og Bangsund. Retten kan ikke oppfatte plakatene som en generell kritikk av barnevernet.”

Kort sagt: Det er ikke lengre tillatt å kritisere personene, kun institusjonene. Dommen er selvsagt lovstridig. Likevel: Dette er statens forsøk på å hindre barnevernsofrene ytringsfrihet. Det er også tanker i tiden at ansvaret hos individene skal pulveriseres, og alle mulige institusjoner skal heller kritiseres.

Man burde se dette i en historisk kontekst. I rettsoppgjørene mot nazistene var ansvarspulveriseringen et problem. Når ikke individer står ansvarlig, så er det i praksis ingen ansvarlige. Et slikt samfunn vil vi ikke ha igjen.

Det er også typisk for kommunistiske land at myndighetskritikken stoppes. Merklig nok har vi ikke lært verken av samtiden eller den nærmeste historie - foreldregenerasjonen. Dette kan vi laste media og lærere for.

Dommen er full av feil anvendt juss og bygger bl.a på regelrette løgner (det ble gjort lydopptak og var vitner til stede). Deler av sakspapirene, bevisene som skulle brukes i retten, var ikke levert ut av Anne Lise Bangsund i barnevernet. Blant annet mine beskyldninger til psykolog om at Anne Lise Bangsund skårer høyt på psykopati. Dette ut fra diagnoseskjemaet til prof. Robert Hare. I utredningen av oss - for Anne Lise Bangsund - har psykologen skrevet dette - uten noen motforestillinger. Dette leverer ikke Bangsund ut. Heller ikke hvordan Anne Lise Bangsund ble stoppet av prof. Kirsten Rasmussen. Eller dokumentasjonen om at vi var trakasserte av det såkalte barnevernet i nærmere 20 år. Dommeren gav uttrykk for at det var helt greit at bevisene ikke var levert ut.

Dommen er en skandale. Den nekter folk på en effektiv måte å kritisere maktmenneskene i det offentlige, når de bryter menneskerettighetene. Man får ikke bruke navn eller bilde.

En offentlig person skal selvsagt kunne stå offentlig til ansvar for sine handlinger.

Dommen med mine krasse kommentarer kan leses her:

http://rettsaken.r-b-v.net/dom/

Høyesterett har tidligere skrevet (s. 9 i dommen):

Det heilt sentrale når det gjeld vern av privatlivet er då om oppslaget gir eit tilskot til ein debatt av allmenn interesse. Sagt på ein annan måte er det innanfor samfunnsdebatten at vernet etter EMK artikkel 10 har si særskilde slagkraft. Når det gjeld publisering om personlege forhold  og då ikkje minst slikt som gjeld heilt private relasjoner mellom to personar som ikkje har posisjonar i politikk eller samfunnsliv, er ein klart utanfor området som reglane om ytringsfridom siktar på å regulere. (Sit. slutt.)

Personene det gjelder er offentlige ledere med “posisjonar i samfunnsliv”. Vi har aldri ytret noe om deres privatliv. Kun om det de gjør i sine offentlige stillinger. Sitatet over dokumenterer likevel, i følge dommeren, at vi har gjort noe galt.

Dommeren “beviser” altså at vi har gjort noe galt ved hjelp av det som beviser at vi ikke har gjort noe galt.

Med dette er bloggen for kronerulling, på plass. Skal vi kunne få en skikkelig anke til Strasbourg, trenger vi DIN hjelp.